Møteplasser

/i /av

Møteplasser.  

”Føritia” møttes vi på butikken og på postkontoret. I dag håper vi
kanskjeå se noen kjente på kjøpesenteret, men postkontoret er
nedlagt. På jernbanestasjonen møttes vi ikke bare når vi skulle
ta toget, men vi dro dit også for å se hvem som kom, for å kjøpe avis
og for at barna skulle få vinke til togene.

På fergene ble vi kjent med folk i nabolaget og gledet oss med å prate
og se på vannspeilet på fjorden. Nå er det ikke mange slike møteplasser
igjen, men etter OL ble flyplassen til en møteplass, hvor de ventet på
Marit Bjørgen & Co inntil de kunne tiljubles. Fjesboka gir også nye muligheter,
men det er ikke godt nok med ord og bilde på skjermen. Vi må utvikle
gode og naturlige møteplasser og slutte med å legge dem ned.
F. eks. kan vi gjøre fergene elektriske og la dem gå fram og tilbake
kontinuerlig og t.o.m. servere gratis kaffe/te og brus om bord.
Det vil bli mye billigere enn å lage tuneller og folk vil da kunne treffes,
ha det fint, få gode pauser og likevel ikke tape mye tid.
Veivesenet eller ”Det vi har mesta” skal bygge fergefri E39, men den
har heldigvis blitt kraftig forsinka og ekstremt dyrere enn planlagt.
Kanskje vi kan få lagt den på is og bygge ferger isteden?
Dessverre blir fremkommeligheten med tog også stort sett forsinka,
men fremdeles er det mulig å endre dette ved politisk ansvar.

Vi har ennå noen stasjoner igjen og utrolig nok også noen med
venterom. Tenk om vi kunne gjøre alle stasjonene om til små knutepunkter/
kulturhus i lokalmiljøene, med samlende og utviklende aktiviteter
til fordel for jernbanen, lokalmiljøet og fellesskapet. Dette istedenfor at
de selges eller leies ut til høyest mulig pris eller står tomme og forfaller.

Akk ja, ikke mange slike møteplasser igjen.
Glemmer aldri da vi ”føriti´a” hentet posten på landet. En person leste opp
navnet på brevet og vedkommende løftet hånden og ropte ut sitt ja.
Slik ble vi kjent med hverandre.

Ja, det er herlig med møteplasser og det var mange av dem ”føritia”,
nå er det stort sett bare parkeringsplasser og der treffer du ikke mange.
Vi må etablere nye og slutte mednedlegging. God samfunnsutvikling
er mer avhengig av møteplasser enn P-plasser, profitt og skadelig
produksjonsvirksomhet.

La oss ønske hverandre lykke til og la politikken ved demokratiet få styre utviklingen,
ikke økonomiens driftere gjennom higen etter mest mulig profitt!

HEI fra:
Tore Frisell Haagensen, fyrvokter´n ved Kulturfyret.no

Vanskelige folk (KK 15/9 17)

/i /av

Vi mennesker…..

Noen vokser opp i Holmenkollåsen med alt de vil ha, t.o.m. utsikt, men sikkert er det ikke at de klarer seg bra på skolen. Noen knekkes under press, mens andre trenger presset,
men klarer skolen å håndtere disse forskjellene?

Jeg kjenner en som alltid var annerledes. Han vokste opp i Bærum, gikk i klær fra loppemarked, hadde langt hår og var aktiv i Unge Høyre. Lekser gjord´n aldri og egne penger tjent´n med avislevering morgen og ettermiddag. Alle slags aviser ble lest hver dag, men til skolen kom´n
når det passa´n. Merkelig nok så fikk´n holde på og kom seg gjennom den obligatoriske grunnskolen pluss videreutdanning omtrent på samme vis. Den store trivselen fikk han først på universitetet, hvor det den gang ikke var samme krav om studieprogresjon.
Fraværskontrollen i dag og kravet om studieprogresjon hadde antakelig gjort det umulig for ham
å komme seg igjennom. Riktignok var det nære på i 4. klasse, da de ville sende ham på spesialskole sammen med en klassekamerat. Hans mor var akademiker og uttalte med kraft på skolemøtet: ”Disse to er ikke ondsinnet, selv om de kan være vanskelige. Om dere lærere ikke takler dem, så er det dere som må få spesialutdannelse”

Har skolen blitt bedre til å håndtere forskjeller eller skal slike forskjellige ”vanskelige individualiteter” ikke tas hensyn til? Man skal da ikke gå på skolen bare for å få seg jobb,
men for å utvikle sine sosiale evner og individuelle spesialiteter, samt skaffe seg kunnskap.
Vi må skape muligheter for jobber som passer for alle og de som selv utvikler nyetableringer
skal støttes. MEN vi må skape flere jobber som er til fordel for samfunnet og ikke bare for profitten. Mange vil kunne gledes ved en samfunnsviktig jobb.

Min venn irriterer seg grenseløst over politikere som klager over vingling og krangling.
Som pedagog med lang erfaring i ungdomsarbeid tenker han at vi burde legge til rette for gruppearbeidsdiskusjoner i politikken på tvers av partigrensene.

Og nå har også Bærumsgutten blitt mer og mer interessert i konkrete politiske tiltak på lokalplan som bedre oppfølging av forbud mot tomgangskjøring og mer rydding av plast og annet søppel langs gang- og sykkelveier.

Han undres på hvorfor ikke disse behovene kan føre til flere arbeidsplasser og mer ryddige områder vil antakelig også føre til bedre holdninger. Jeg vokste også opp i Bærum og min bestefar fra Drammen fortalte meg at ”han var danna for faan og var fra et møbblert hjem og de hadde piano” Hans sterke humor tror jeg må ha hjulpet meg til å forstå min venn og til å respektere mangfoldet.

Tore Frisell Haagensen, fyrvokter´n ved Kulturfyret.no

GRASROTKAMP!

/i /av

Sto i Klassekampen 11.04.15 “I DAG”

Samfunnet styres ovenfra, men bygges nedenfra. Å være kulturarbeider på grasrotnivå er spennende, men når “Staten” synes å være opptatt av enkle løsninger og profitt og glemmer tilrettelegging for miljøvennlig utvikling, hva kan vi gjøre da? Noen velger å stå på, noen fortrenger og Gud, hvor jeg misunner dem”.
Da jeg var 12-13 år sa min mor: “Du må ikke tenke på alt dette vanskelige, da får du det så vanskelig” Jeg repliserte at: “Da vil jeg heller ha det vanskelig”, men jeg sliter når radio og tv maser ut masse nød og terror. Heldigvis har vi papiravisene og ikke minst Klassekampen.
1. mai nærmer seg og vi trenger oppmuntring, strategi og humor.
17. mai-Wergelan løste det slik: Jeg i slet Lune? Jeg, som kun behøver et Glimt af Solen forat briste i høi Latter.
På Sandermosen stasjon ble bygningen misligholdt så sterkt at nedriving var “eneste løsning” i 1993. Vi fikk stoppet rivingen og plutselig “ble den betjent”. Jeg ble “Stassjonsmester´n” og vi igangsatte renovering, vedlikehold og kulturarrangementer. Passasjerantallet økte fra 300 til 3000 i 2006. Da la de ned denne opplagte Markastasjonen, det fikk da være grenser! I 1939 var antallet 40.000, men det var før privatbilen.
I dag bor 50.ooo på Grünerløkka. Disse har stort sett ikke bil, fordi det er vanskelig og dyrt å parkere. Sandermosen burde tilbys dem som utgangspunkt for turer i Marka. Det var slike grunner som førte til at stasjonen ble etablert i sin tid. Politikerne ville at byfolk på østkanten også skulle få god tilgang til Marka, slik vestkantfolk hadde med Holmenkollbanen.
Fortsatt motarbeider forvalterne vårt forsøk på å få stasjonen til en tur- og kulturstasjon til beste for Markabruken.
NSB er positive og stopper blant annet ved arrangementer, men eiendomsselskapet ødelegger ved å tilrettelegge for parkering på jernbaneområdet for at folk skal slippe å ta toget. Dette erulovlig og kalles konkurransevridning. Hvorfor hindrer de oss i arbeidet? Når mange forsøker å sikre miljøet og legge til rette for god samfunns-
utvikling, er det tøft og tungt når maktapparatet motarbeider det.
Kanskje det skulle etableres et Grasrotombud hvor man kunne ta kontakt for hjelp til bedre samarbeid eller for å hindre feilaktig styring som ødelegger intensjonene med politikken. For eksempel at stasjoner skal være til fordel for passasjerer og togdriften med venterom og fellesskapsmuligheter. Styring som hindrer allemannsretten og miljømessig tilgjengelighet må stoppes.
Vi har ingen annen rettferdighet i denne verden enn den vi skaper. Så bli med å skape rettferdighet! Grasrotombudet.no kan vær et skritt i denne retning.

Tenk det Hedda!

/i , /av

Sto i Klassekampen 9/2-16 “I DAG”

En infosjef i NSB fortalte for en tid tilbake at de hadde fått flere reisende etter at de startet med flere avganger. “Tenk det Hedda”  – og hva om lokaltogene hadde stoppet i Marka like ofte på helgedager som på hverdager? Men tenk; vi har fått nytt bystyresom faktisk vil begrense bilbruken. Kanskje de våger å stoppe bilene før de kommer ut i Marka. En bom ville f.eks. få bilfolket til å betale i det minste like mye for innkjøring i Maridalen som det koster å ta tog eller byuss.
Tidligere har jeg foreslåt et skilt ved hver innkjøring til Oslo med: “All parkering i Oslo er forbudt utenom anviste parkeringsplasser” Tenk alle de stygge og vemmelige forbudtskiltene vi ville bli kvitt. Men det er alltid to sider av en sak og alltid er det noen som er imot og noen for, selv om det er mange tvilere midt imellom.
Noen er forbanna fordi det ikke lenger er mulig med ulovlig parkering på Sandermosen stasjon, og noen er glade fordi det fremdeles er mulig å parkere ulovlig i krysset, selv om det kan være farlig for andre. Mange støtter tiltaket for å ta vare på stasjonen og få bilene bort fra området og få tilbake togstoppet igjen, mens andre skal absolutt ha med seg bilen.
Dessuten ønskes togstopp på så mange steder som mulig for turgåere og treningsfolk. Det bør være tid for tog og togstopp” og på Gøvikbanen kunne togene stoppe etter behov i helgene på Sandermosen, Snippen Elnes og Stryken. Tenk hvor deilig det blir å kunne ta toget og variere turene og slippe å gå tilbake til utgangspunktet for å hente bilen. Det er frihet det!
En gang døde en skiløper på Movatn, fordi sykebilen ikke kom fram. Det førte til sonebegrensning av parkeringen. Her på Sandermosen kommer neppe en utrykningsbil fram i helgene. Det må vel en ulykke til før endringer gjøres? Selv har jeg sett flere nestenlykker her, og mange har klaget over at folk parkerer i krysset. De kommer på hest eller syklende og parkeringen gjør det farlig. De forteller meg om det og da sier jeg: – Folk må da få parkere ulovlig når de skal trene. De fleste forstår ironien, “en måte å konfrontere andre på ten å kritisere dem åpent”. og ler og vi prater om bedringsmulighetene med togstopp og vi gleder oss over at stadig flere bruker stasjonsområdet til matpakka og pauseprat med hyggelig hvile og å vinke til togene.
Lykke til i Byrådet!